En litt annen type ledelsesbok

Noen bøker treffer deg fordi de gir deg nye ideer. Andre treffer fordi de setter ord på noe du egentlig allerede vet, men kanskje ikke har vært bevisst nok på.

Radical Respect er litt den siste typen for meg. Etter å ha lest Beyond Entrepreneurship 2.0 (https://frytom.org/2026/02/20/bok-a-lese-be-2-0-beyond-entrepreneurship-2-0-av-jim-collins-og-bill-lazier/) var jeg i et ganske klassisk “ledelse og strategi”-modus. Struktur, retning, valg. 

Jeg skrev tidligere om Radical Candor, også av Kim Scott, (https://frytom.org/2024/10/27/bok-a-lese-radical-candor-be-a-kickass-boss-without-losing-your-humanity-av-kim-malone-scott/), som i stor grad handler om å være tydelig og ærlig som leder. Det slo meg underveis i denne boka at Radical Respect på mange måter er fundamentet under det hele. For før du kan være direkte og utfordre folk på en god måte, må det oppleves trygt. Og før det er trygt, må det være en grunnleggende respekt i bunnen.

Hva er det egentlig som skjer i kulturen?

Kim Scott skriver om respekt, men ikke på den litt diffuse måten vi ofte gjør når vi snakker om kultur. Hun er konkret og beskriver situasjoner de fleste av oss har vært i, og tvinger deg til å stoppe opp og tenke: hva skjer egentlig her?

En av de tingene jeg sitter mest igjen med, er hvordan hun bryter ned det vi gjerne kaller “dårlig kultur”. Det er ikke én ting. Det er ikke bare “folk oppfører seg dårlig”. Hun skiller mellom det ubevisste, det bevisste og det direkte destruktive. Og plutselig blir det tydeligere hvorfor noen situasjoner er så vanskelige å håndtere. Vi reagerer ofte feil, fordi vi ikke helt forstår hva vi reagerer på.

Det høres kanskje teoretisk ut, men det er det ikke. Tvert imot. Det gjør det mer praktisk.

Respekt er ikke noe du må fortjene

En annen ting som treffer, er tanken om at respekt ikke er noe som skal fortjenes. Det er noe som skal være der fra start. Det utfordrer en del av de små mekanismene vi lett tar for gitt, spesielt i prestasjonsmiljøer. For det er fort gjort å tenke at “de beste” får litt mer rom, litt mer spillerom, kanskje også litt mer aksept for dårlig oppførsel. Scott er ganske tydelig på at det er en dårlig idé og det gir mening. Ikke bare moralsk, men også for resultatene.

Dette handler egentlig om prestasjon

For dette er jo egentlig en bok om prestasjon, selv om den ikke pakker det inn på den måten. Team som ikke føler seg trygge, presterer dårligere. Folk som ikke blir hørt, slutter å bidra. Små opplevelser av urettferdighet bygger seg opp over tid. Det er ikke dramatisk i øyeblikket, men det setter spor.

De små øyeblikkene som betyr mest

Det jeg kanskje liker best, er hvor mye ansvar hun legger på oss alle og ikke bare ledere. Hun bruker begrepet “upstander”, altså en som faktisk gjør noe når noe ikke er greit. Ikke nødvendigvis de store, dramatiske konfrontasjonene, men de små øyeblikkene hvor du velger å si noe, støtte noen, eller bare justere retningen litt.

Det høres enkelt ut. Det er det ikke. For det er nettopp de små situasjonene som er vanskeligst. De er tvetydige, litt ubehagelige og enkle å la passere.

Det jeg sitter igjen med

Som leder kjenner jeg at denne boka treffer godt. Ikke fordi den gir masse nye verktøy, men fordi den skjerper oppmerksomheten.

Den minner meg på at kultur ikke er noe vi definerer én gang, men noe som skapes kontinuerlig, i helt vanlige situasjoner. Og at det ofte er de situasjonene vi ikke tar tak i, som betyr mest.

Det er ikke en bok som gir deg en klar oppskrift, men det er en bok som gjør det vanskeligere å overse det som faktisk skjer rundt deg.

“Kultur er ikke det vi sier vi står for. Det er det vi lar skje – igjen og igjen.”

Et spørsmål å ta med seg

Hvor ofte lar du noe passere…
som du egentlig vet at du burde tatt tak i?

Kategorier:Relasjonsledelse

Tom Erik Rozmara Frydenlund

Jeg har mange års erfaring fra forsvaret, politiet og It-bransjen. Jeg har ledererfaring i fra flere ulike selskaper og både i det offentlige og det private næringsliv, samlet har jeg over 25 års ledererfaring på ulike nivåer. Jeg har overtatt som leder i etablerte miljøer og har vært gründer hvor jeg bygget opp selskap fra bunn. I alle miljøer har jeg vært instrumental med å skape godt arbeidsmiljø og vekst. Jeg har i hele min karriere syns interaksjon med mennesker har vært spennende. Min lederstil er basert på en blanding av relasjonsledelse, tillitsbasert ledelse og tjenende ledelse.

En leder er til for de ansatte og ikke omvendt.

Jeg er autorisert til å kjøre kurs innen for relasjonsledelse og relasjonskompetanse og holder også foredrag igjennom talerlisten.